Daily Archive: October 3, 2016

Den låntypen som kanskje er mest utbredt i verden er såkalte ”private lån” eller ”personlige lån”. Slike lån kjennetegnes ved at det har blitt gjort en personlig avtale mellom to eller flere personer som omhandler en midlertidig ”byttehandel” av verdigjenstander – ofte utbetalt i kroner og øre. Det kan være mange grunner til at folk foretrekker å låne privat av venner, bekjente eller familie.

Partene ved slike lån i Norge vil nesten ved samtlige tilfeller være folk som kjenner og stoler på hverandre. På den måten kan man selv bestemme svært gunstige betingelser i forhold til rente og nedbetaling. For mange låntakere gir det også en trygghet å vite at man kan ha en vennlig og uformell tone med den man låner penger av. Men man skal passe seg for de uheldige konsekvensene et privat lån kan gi.

Nettstedet Advokatenhjelperdeg.no inneholder et stort antall spørsmål og svar fra privatpersoner i Norge som ønsker svar på enkle rettighetsspørsmål med en viss juridisk tyngde. Og her florerer det over av fortvilte mennesker som har lånt bort penger til venner og familie uten at de har stor tro på å få pengene tilbakebetalt. For hvordan stiller egentlig jussen seg til lån i nære relasjoner? Og hvilke rettigheter har du i forhold til å få pengene igjen?

Før du låner ut

Til tross for at mange nok vil lese denne artikkelen etter at ”uhellet først har skjedd”, så tar vi også med noen generelle forhåndsregler man bør forholde seg til ved private lån. Litt avhengig av beløpets størrelse bør det skrives en kontrakt som omfatter hvilke parter som er involvert i lånet, hvor mye penger det er snakk om samt lånets varighet og rentekostnad. En slik kontrakt kan utformes uten hjelp av profesjonelle aktører (les: advokater). Hvis du er i tvil om hva en slik kontrakt skal inneholde, så finnes det mange gode norske nettsider som tilbyr veiledning til nettopp dette.

Rettigheter

Loven er klinkende klar, og reglene er de samme for et banklån som for et privat lån – pengene skal betales tilbake i sin helhet til långiveren. I norske lover er det også fastslått at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig avtale, men bevisbyrden ligger naturligvis hos den som har lånt ut pengene. Alle elektroniske spor (bekreftelse på SMS, utskrift fra nettbanken, etc.) vil gjøre det enklere for å bevise at pengene faktisk er lånt ut.

Foreldelsesfristen på pengelån er 10 år. Denne fristen regnes ut fra den datoen pengene skulle vært tilbakebetalt til den som ga ut lånet. Hvis ingen tilbakebetalingsfrist har blitt avtalt mellom partene, begynner de ti årene å gjelde fra den dagen pengene ble overført til den andre parten.

Hvis parten som har lånt penger ikke ønsker å tilbakebetale beløpet eller viser noe initiativ til kommunikasjon, så kan du kreve pengene tilbakebetalt via rettssystemet.

Etikk og ansvar

Et tema som er litt på siden av det man kan forvente at folk tar hensyn til når det kommer til penger er etikk og ansvar. Det å aktivt kreve inn et større pengebeløp på kort varsel fra en person du vet sliter med lav inntekt og bistandshjelp er kanskje noe som burde revurderes dersom du selv ikke er i store pengeproblemer.

Man kommer langt med sunn fornuft og kommunikasjon. Mange av tilfellene hvor tilbakebetaling blir et problem skjer i relasjoner som har blitt forverret eller brutt, for eksempel ved en eks-samboer som har lånt et betydelig pengebeløp.